«På jorden et sted – en reise» er et samarbeid mellom sanger og scenekunstner Marthe Werring Holmern og komponist Ragnhild Berg-Vaishnavi.
Gjennom originalskrevet musikk av Berg-Vaishnavi og dikt av så varierte nordiske lyrikere som Karin Boye, André Bjerke, Hans Børli, Johann Hermann Wessel, Hans Børli og Jens Bjørneboe betrakter vi temaet Reise som virkelighet og metafor.
De medvirkende:
Marthe Werring Holmern: sopran, kjent for sin allsidighet, utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim, Det Kgl.Danske Musikkonservatorium, og Complete Vocal Institute. Hun har gjort tallrike opera- og musikalroller, vært solist med symfoniorkestre og i kirkemusikalske verk over hele skandinavia; hun har vært vokalist i Tango Concertino, har opptrådt på festspill og festivaler landet rundt, og har urframført flere verker og deltatt i innspillinger av flere album. Marthe har i tillegg produsert egne forestillinger, som f.eks suksesshowet «Meningen med Sangen».
Jagoda Szostak: cellist med mangesidig bakgrunn fra flere symfoniorkestre i Polen. Har hatt tallrike freelanceoppdrag i Norge, er førstecellist i Hedmarken Symfoniorkester og Ringsakeroperaen, og er en aktiv kammermusiker og pedagog.
Ivan Ivantchev: pianist utdannet ved Statens Musikkakademi i Sofia, Bulgaria. Har samarbeidet med tallrike verdenskjente musikere og orkestre omkring i Europa og Canada. Aktiv som kirkemusiker og kantor i Stange, klaverpedagog ved Høgskolen i Innlandet, Toneheim Folkehøyskole og Stange vgs. Respektert kammermusiker, akkompagnatør og solist.
Ragnhild Berg-Vaishnavi: komponist. Startet ensemblet Stilleben som komponist og pianist, og utga albumet ‘Från En Stygg Flicka’. Utga, sammen med ovennevnte utøvere, albumet ‘Il pleure
Om programmet
«Reise» kan være så mye mer enn fysisk forflytning; det kan være en indre eller åndelig vandring gjennom livet, gjennom oppdagelser, endringer og vekst. Og kanskje er denne reisen i seg selv viktigere enn et endelig mål – en tanke som Karin Boye uttrykker i sitt dikt «I rörelse».
Det å være underveis fra ett til et annet, om det er gjennom livet (Eftermiddag, D.Parker/A.Bjerke), om det er fra mørke til håp (På jorden et sted, A.Bjerke), fra liv til død (På botten av tingen, K.Boye; Dødssangen, J.Bjørneboe) og eventuelt videre fra det siste der (Herremanden, J.H.Wessel), å slippe taket og la seg selv bli den man er (Javisst gör det ont, K.Boye; Rosen, J.Bjørneboe), kjærlighetens svingete veier (Du är min renaste tröst; Från en stygg flicka, K.Boye), eller om det er menneskehetens lange, lange reise fra grusomhet og uvitenhet til menneskelighet (Rosa-sangen; Elegi for en hengt soper, J.Bjørneboe), så er det ett som er nødvendig:
«Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.»
Hans Børli