Oskar Abel Valand Halvorsen (f. 1998) er en pianist og komponist fra Oslo. Han fullførte sin mastergrad med Håvard Gimse på Norges musikkhøgskole våren 2023. Han fullførte sin bachelorgrad på Barratt Due musikkinstitutt med Christian Ihle Hadland, i tillegg til tidligere å ha hatt Michael Endres og Marina Pliassova samme sted. Han er en allsidig pianist som gjerne spiller kammermusikk så vel som solokonserter. I januar 2023 var han solist i Rachmaninovs 2. klaverkonsert med Tabita Berglund som dirigent, sammen med orkester fra NMH og Barratt Due. Han er også opptatt av å spille verker av mindre kjente komponister av høy kvalitet, og dette har resultert i konserter med musikk av bl.a. Sigfrid Karg-Elert og Torstein Aagaard-Nilsen. Et foreløpig høydepunkt i denne beskjeftigelsen var en konsert i mars 2022, hvor han fremførte samtlige klaververk av Wilhelm Stenhammar, inkludert de to klaverkonsertene i arrangement for to klaver, på én og samme konsert.
Om programmet
Sergei Prokofiev: Sonate nr. 3 i a-moll, op. 28 (d’après des vieux cahiers)
Prokofiev skrev i 1917 sin 3. sonate i én sats, og den er en omarbeiding av en tidligere sonate han skrev da han fortsatt var student. Den er nærmest en studie i det konsise og det er som om Prokofiev pakker inn i disse 7 minuttene spennet til et halvtimes verk. Dens karakter er såpass destillert at man kan tenke seg at selve prosessen omarbeidelse ligger resultatet nærme; det er som om han har tatt idéene fra den tidligere sonaten og redusert seg inn til en kraftfull essens av dem. Disse idéene eksisterer så i et forløp som består av flere tilstander satt opp mot hverandre, samtidig som både subtile og mer klare motiviske sammenhenger og transformasjoner binder denne i begynnelsen umiddelbart svært motsetningsfylte sonaten sammen. Istedenfor å la seg rive i stykker, strukturelt sett, av disse spenningene, er det de motiviske forbindelsene som til slutt trer frem som et sterkere element enn motsetningene. Sonaten når derfor ikke sitt siste klimaks med én idés utryddelse av eller seier over en annen, men heller i sammensmeltningen av tilstander og motiver som skaper fortetning ved stadig fusjonering og til slutt nærmest en konsentrering til ett punkt, heller en odling av fisjonering og stadig splittelse av forløpet. Alt er blitt absorbert inn i én, kondensert tilstand.